Klamydia er en kjønnssykdom som forårsakes av den intracellulære bakterien chlamydia trachomatis, og dette er uten tvil den hyppigste seksuelt overførbare sykdommen i Norge. Den mest utsatte gruppen er unge personer mellom 15 – 25 år, og det antas at 10 prosent av disse er smittet til enhver tid. En av grunnene til så mange er smittet, er at klamydia i flertallet av tilfellene ikke gir noen som helst symptomer eller plager! Dette er alvorlig ettersom denne kjønnssykdommen kan gi alvorlige komplikasjoner som bekkenbetennelse og infertilitet dersom den ikke oppdages og behandles i tide, og derfor er kondombruk og regelmessig testing for klamydia den beste måten å forebygge sykdommen på! Det finnes flere måter å teste seg selv for klamydia, men det er vanlig å skille mellom en hurtigtest og en laboratorieprøve.
Laboratorieanalyse for klamydia
Fastlegen og sykehuset vil som regel benytte seg av en avansert laboratorieteknikk som kalles for PCR når de mistenker at noen er smittet av klamydia, og dette anses som gullstandard for all diagnostikk av denne kjønnssykdommen. Denne analysen er 99.9 prosent sikker, men uheldigvis er pågangen på disse analysemetodene ganske stor. Dette resulterer ofte i at man må vente så lenge som en uke før man får en diagnose, og det kan være veldig nervepirrende å vente så lenge før man får behandling.
Hvordan tar man en klamydiatest hjemme
Det finnes flere tilbud for dem som ønsker å ta en hjemmetest for klamydia framfor å gå til fastlegen. Et av disse tilbudene innebærer at laboratoriet sender deg et prøveglass i postkassen, som du deretter kan sender tilbake med en urinprøve for videre analyser. Denne formen for testing er svært sikker og nøyaktig, men det tar derimot litt tid før man får tilbake svaret. Du får heller ingen god oppfølging for behandling hvis det påvises smitte, og denne formen for hjemmetesting er svært dyr. Et billig alternativ til laboratorieanalysene er en hurtigtest for klamydia, og disse kan du enkelt kjøpe på nettet. Disse testene er selvfølgelig ikke like nøyaktige som sykehusmetodene, men man får i det minste resultatet i løpet av få minutter. Det er derfor en slik hjemmetest egner seg til screeningformål, ettersom bruken kan teste seg selv regelmessig for smitte.